hage med blomster

Hvordan blir en kvitt ugress?

Hva må man være på utkikk etter av skadegjørere i hagen og hvordan bekjemper man disse? Hvordan blir en kvitt ugress?

Ta kontakt med oss for hvilke midler du har behov for. Vi gir også gode råd om dosering.

Forskjellige typer ugress i plen

Groblad

Groblad, eller kjempe, er et flerårig ugress med bladrosett og korte trevlerøtter, Planten formerer seg med hjelp av frø, og groblad stjeler næringsstoffer fra gresset.

Løvetann

Løvetann er vanskelig å bekjempe med håndkraft pga. den kraftige pæleroten. I tillegg brer løvetann seg raskt over store avstander med de karakteristiske frøene, som spres med vinden.

Kløver

Har du den karakteristiske hvitkløveren i plenen, blir gressplenen raskt flekkete, fordi kløver brer seg raskt på gressets bekostning. Kløver i gresset er tegn på manglende gjødsling og vanning.

Veronica og andre ugress

Det kan være mange andre ugress som arve, brennesle, dylle, følblom, hønsegras, karse, ryllik, solleie, stemorsblomst, syre, tistel, tungras, tunbalderbrå, vassarve og veronika. Alle er det vi kaller tofrøbladet ugress, d.v.s. ikke «gress-ugress» som f.eks. kveke.

Udyrkede arealer

Omkring huset er det mange udyrkede arealer: Innkjørsel, gårdsplass, heller m.v., men der er ofte prydplanter like ved som skal bevares. Her kommer et ugressmiddel med bladvirkning virkelig til sin rett: Du er sikker på at der ikke skjer røttene til de øvrige plantene noe.

Bekjempelse: Roundup

OBS: Dette er et systemisk middel! Treffer du blad dør hele planten.

Unngå at hellene vipper

Fordi løvetann, tistler og annet ugress gror opp mellom fugene og brer seg. Siden ugressfrø trenger noe å spire i, kan noe unngås ved å holde heller og fuger rene.

Bekjempelse: Roundup

Gress helt inntil kanten

Gress helt inntil kanten av husmuren, gjerdet eller et hevet bed kan være vanskelig å nå med gressklipperen, derfor kan du med fordel anvende et systemisk ugressmiddel, som kun fjerner det som treffes. 

Bekjempelse: Roundup

Skadedyr i hagen

Har du lett etter bladlus på roser og andre planter i hagen din ? Grønne og røde bladlus suger plantesaften ut av blad og unge skudd og sprøyter inn giftige stoffer i bladverket. Bladene ruller seg sammen og plantene stopper å vokse.

Har du oppdaget at blader på prydplanter blir gulprikkete, grå og ser ut som de er fulle av støv? Trolig er plantene dine angrepet av spinnmidd. Sterke spinnmiddangrep kan være alvorlig for bl.a. roser, da bladverket tørker inn og faller av.

Bladene på ulike plantearter kan også miste fargen og få en matt, sølvlignende patina. Ser du nøyere etter, er huden på oversiden av bladene fylt med luft. Skadegjøreren i dette tilfellet er trips; små, smale insekter opptil et par mm’s lengde som suger og stikker i bladene.

Blir blad og frukter på tomat, jordbær, pelargonia m.fl. seige og etterhvert dekket med mørke flekker, tyder det på at veksthusmellus har vært på ferde. Det seige belegget er sukkerholdige utsondringer fra disse insektene, som har lyse, melaktige vinger og knapt er 2 mm lange. Ser du disse mellusene, kan du på undersiden av bladene finne ulike nymfestadier av skadedyret.

Skjoldlus utvikles et «skjold» som gjør dyrene vanskelige å bekjempe på potteplanter m.m. De voksne skjoldlusene (2 – 3 mm) sitter ubevegelig, mens avkommet (nymfene) kryper fram etter klekking.

gress

Hvorfor bør man kalke plen og hage?

Hensikten med kalking er å heve jordas pH-verdi. Ofte er det unødvendig.

Vi får ofte tips og gode råd om å kalke plenen hvert år, særlig fra ivrige kalkprodusenter og -leverandører. Ofte er det nok kalk i jorda fra før, og pH-verdien trenger ikke å økes. Jordprøver innsendt av hageeiere viser at i de fleste hager er faktisk pH-verdien høy — jorda er altså ikke så sur som mange tror.

Betydningen av sur nedbør i hagen er overvurdert. Du trenger ikke bekymre deg om kalking før du har tatt en jordprøve og funnet at pH-verdien er altfor lav, f.eks under 5.5-6.

Ta jordprøve og test pH-en

pH-verdien faller i gjennomsnitt med 0.1 hvert år, det skal altså gå noen år fra du har riktig pH til du eventuelt behøver å bekymre deg over å gjøre noe for å øke den. Det er ikke slik at sur nedbør gjør at pH’en i plenen din stuper i pH-verdi i løpet av et år eller to.
Engrapp (Poa pratensis) som er vanlig i gressblandinger, trives med en pH mellom 6 og 7 mens rødsvingel (Festuca rubra) klarer seg med en pH ned til 5.5.

Hos Hove Senter / Bøndenes Innkjøpslag SA kan du levere inn jordprøve og få testet pH-en. Du graver opp en liten mengde jord fra området du ønsker å teste, legger det i en pose, og leverer det i butikken i Hovevegen. 80. Du får svar på prøven i løpet av et par dager.

Viser det seg at du trenger å kalke, er dette noe du strengt tatt kan gjøre når som helst på året, men ofte er det en fordel å gjøre det på andre tidspunkt enn akkurat når du skal gjødsle, da kalk kan binde næringsstoffer i jorda, sånn at planterøttene ikke får tak i dem.

Gresset sultefores

Leirholdig jord inneholder gjerne mye kalk, og vil dermed ha en riktig pH for de aller fleste gresstyper. Hvis du tilhører kalkfantastene, husk at kalken du tilfører er aktiv i ca. 3 år, så årlige tilførsler blir overdosering.

Kalker du for mye år etter år risikerer du rett og slett at kalken binder næringsstoffer i jorda, slik at gressrøttene ikke får glede av dem. Da har du kastet bort gjødsel samtidig som du sulteforer gresset for viktige næringsstoffer. Det er fullgjødsel (gjødsel med næringsstoffene N-P-K ) med rikelig nitrogen gresset trenger, og en plen som får nok næring holder mosen lettere unna. Spar på kalken, og gjødsle med fullverdige gjødselprodukter i stedet.

Bekjempelse av mose i gressplen

Hvordan behandler man mose i gressplen?

Kjemisk bekjempelse

Trim Mosefjerner brukes mot mose i plen og annen gressmark. Mosefjerner skader normalt ikke gressplantene, men visse gressarter kan kortvarig mørkfarges etter behandlingen.

Mosen får raskt etter behandling en mørk farge. Mosen svis ned og dør i løpet av få dager. Preparatsøl på skiferheller kan gi misfarging.

Mosefjerner kan brukes hele vekstsesongen. Best virkning oppnås når mosen er i god vekst om våren og på ettersommeren.

Mosefjerner er et finkornet granulat som strøs jevnt utover mosen. Bruk 30 – 35 g pr. m2, eller ca. 1 kg til 30-35 m2. Strø mosefjerner på tørr, duggfri plen. I tørkeperioder bør det vannes etter utstrøing for å oppnå god og rask virkning.

Mekanisk bekjempelse

Mosefjerner 

Mosefjerneren er et effektivt verktøy mot mose i plenen. Med fordel kalker og gjødsler du plenen etter at du har fjernet mosen og du får garantert grønnere og sterkere plen.

Forebygg mose i plen

Mose i plen skyldes ikke alltid mangel på kalk.

Mose i plenen skyldes ikke bare lav pH (sur jord). Mosen kommer hvis gresset ikke vokser og trives f.eks ved lav pH, for høy pH, dårlig drenert jord, for lite gjødsel, for lite lys (skygge), og ikke minst ved at man klipper gresset for kort (4-5 cm er passe). pH i jorda bør ligge på 5.0 til 6.5, bortsett fra surjordsplanter som skal ha lavere pH (eks.vis Rhododendron, hageazalea, erica, amerikansk blåbær).

Husk at både ved for høy og for lav pH kan plantene få næringsmangel fordi gjødselstoffene blir bundet i jorda.

NB! Overdriv derfor ikke kalkingen! (Analyse av mer enn tusen jordprøver foretatt av Hydros laboratorium på Rjukan, viser at i de fleste hobbyhagene er pH-verdien for høy).

Bruk følgende tommelfingerregler m.h.t. kalkmengde:

  • pH-verdien faller gj.sn. 0.1 pr år, og for å holde den på samme nivå trengs det 10  kg granulert kalk pr. 100 kvm.
  • For å heve pH-verdien 0.1 enhet trengs det altså 10 kg granulert kalk pr 100 kvm. 

GRØNNERE

Gresset blir faktisk grønnere med mose i, men det hjelper kanskje ikke? Denne teknikken gjør at du blir kvitt mose for godt:

* Lag en blanding i trillebåra som du strør ut over hele plenen, omtrent 1 cm.

3 bøtter sand
1 bøtte organisk kompost
1 kg plenfrø

* Kjør over med plenlufter, helst i begge retninger
* Gjødsle med naturgjødsel, ikke kunstgjødsel

Liten plante gjødsles for hånd - bøndenes innkjøpslag

Gjødsling av plen

For å få en fin plen er det er viktig at du gjødsler riktig.

Plenen har bruk for næringsstoffer for å vokse seg tett, sterk og motstandsdyktig overfor ugress, slitasje og tørre perioder.

Mose og ugress er langt mer nøysomme planter enn gress. Derfor er det viktigste rådet for å sikre en frodig gressvekst, at du gjødsler riktig.

En velnært gressplen har et velutviklet rotnett, som sørger for at plenen overlever de tørre periodene uten den kjedelige vissengule fargen. Det er også viktig å forbedre jordens kalkinnhold, så røttene får luft og bedre mulighet for å utnytte alle næringsstoffer.

Kalk øker pH-verdien og nedsetter surhetsgraden slik at ugresset får dårligere vekstvilkår. Idell pH for gress er 5 -6.

GODE RÅD OM GJØDSLING AV HAGEN DIN

KUNSTGJØDSEL

VÅR

I april/mai skal det gjødsles med 5-6 kg Fullgjødsel pr. 100 kvm gressplen, alternativ: helgjødsel eller plenkraft. Vanning/regn er viktig for å unngå sviing.

Frukttrær, bær- og prydbusker som er plantet på plenen, trenger ikke gjødsel utover dette.

Roser er næringskrevende og gis 70-100 gram pr. kvm i mai, alternativ: en liten neve hønsegjødsel pr. plante.

SOMMER

2. gangs gjødsling av plenen skjer ved St.Hans, 5-6 kg Fullgjødsel pr 100 kvm. Alternativ: hønsegjødsel/plenkraft.

Svak vekst og lys grønn farge på plenen kan tyde på nitrogenmangel. Bruk 1-2 kg Kalksalpeter pr 100 kvm.

Rosene gjødsles 2-3 ganger, men ikke senere enn begynnelsen av juli for å sikre god utmodning og overvintring.

HØST

3. gangs gjødsling av plenen i slutten av august, 5-6 kg Fullgjødsel pr 100 kvm.

For sterk gjødsling av busker og trær utover høsten kan drive frem nye skudd som lett fryser om vinteren.

GENERELT

Rhododendron og andre surjordsplanter tåler Fullgjødsel, men ikke kalk og kalksalpeter.

Blomstrende prydbusker får ofte mye blader og lite blomster ved for sterk gjødsling. Likeledes jordbær og stikkelsbær.

Jorda i blomsterkassene bør skiftes ut/fornyes hvert år. Bruk ikke jord fra hagen p.g.a. ugress og smittefare. Sommerblomster krever mye næring. 14 dager etter planting kan du gi plantene gjødsel. Flytende gjødsel hver gang du vanner er kanskje det beste, event. en liten neve hønsegjødsel pr blomsterkasse en gang pr uke eller 1 toppet spiseskje Fullgjødsel til 10 liter vann annen hver gang du vanner (løses opp i lunkent vann).

En tilsvarende dose kalksalpeter en gang i blant er bra.

Ampelplanter i små potter tørker fort og må vannes ofte.

1 liter Fullgjødsel veier 1000 gram. En ½ bøtte er ca 6 kg.

HØNSEGJØDSEL

Gjødsling og kalking med plenkraft for å bli kvitt mosen

Plenkraft

Hvis det stikker grasspirer opp gjennom mosen for hver 10-15 cm, skal du ikke røre mosen. Hiv på 1-2 sekker Plenkraft per 100 m2. Er jorda sur skal du kalke i tillegg. Dette gjør du i midten av mars.

Kalksalpeter

Rundt midten av april skal du ha på ca. 15 kg kalksalpeter per 100 m2. Du kan repetere dette inntil to ganger innen slutten av mai. Mye gjødsling fører til mer plenklipping, men et tettare og jevnere  resultat.

Regelmessig gjødsling

Kvar måned fram til slutten av august skal du ha på mellom en halv og en sekk Plenkrutt per 100 m2.

Ikke klipp for kort

Klipp siste gongen kring 10. september. Graset bør være 8-10 cm høgt før vinteren. Det gir nok opplagsnæring for at plenen skal klare seg fram til våren.